Windir все тексты (слова) песен, переводы, видео, клипы

1184

Sumaren elleve hundre og åttifira gjekk kong Sverre til harde
motåtgjerder,
Drapi på han Ivar Dape med prest og følgje fekk hate større,
Det største slaget i borgarkrigen skulle no trast finna stad,
Horder av menn i brynjer med sverd ville enda opp i mannadrap,
Ingen ante at bragdi hans Arntor kunne slike følgje få,

Da va i Kaupanger syslemennedn hildt ti,
han Ivar Dape å ain svikar ti.
Han Sverre Sigurdssån dai sverga ti, henta inn skatte,
aojifte å maira ti.
Støao ti Saongdøledn va'kkje hjao svikaren Kong Sverre,
men han Magnus Erlingssån berre.
Han Kong Sverre va redde fø å møssa Sågn,
ti Magnus dan ekta kongssån.

Eit helvetes svik
Eit avvik frao tru og æra
Ei handling utan omsut
Ei grueleg bør å bera

Naor da e so mørkast
Naor natti ikkje bli te dag
Dao e da lett å faddla i freisting

Mistress of beauty come dance with me,
Let your soul into my obscurity,
Walk with me through the fields of fire,
I will fulfit your utter desire,
Feel the passion, enjoy the thill,
Release the fear, follow your will,
Come to me and confide your trust,
Join me in this dance og mortal lust,

Sognafjorden ligge mørke og blanke
Møddlo viddle fjeddl
Braott so lyse so lyse fjorden opp
Frao himmedl høyre ein tordenskreddl
Eit dimt lys so bli klarare mot land
Lyset vise veg
Pao gravferdsdagen e da dar baoten vi sigla
Dao e da likferd

Seduced by the fire of power
Blessed with the gift of deception
I will become the reigning master
Fullfilling my desires for perfection

My strength is your comfort, your shield and protection
Your godly awe is my injection

Destroy

On the horizon I stand,
Watching the fallen men,
Victims of hatred, greed and desire,
In retrospect I feel no anger,
Only a urge for something higher,
So many have fallen due to my ambitions,

Håyrde nåke so i skogen va, ondra meg pao kå ditta va,
i skjine ao maon va ra nåke eg saog, nåke so leea seg i skogen vaor.
Traska ondrande opp fø å sjao ken da va.
Da vakkje nåken, men nåke ra va.
Eg kjende ri va rar, men utn å kjenna.
Eg håyrde ri va rar, men utn å håyra.
Eg saog ri sto rar, men utn å sjao.
Eg følde instinkte å innøve eg for.

Eg heiter Terje Bakken, Helga er min mor og Eeeerll han er min bror*
Vi bur på ein plass der som ingen skulle tru at nokon kunne bu
Og plassen heiter Uren, Luren, Himmelturen.
Steinrøys, Steinrøys, Sveltihel!

Og vinteren kan jamt ikkje vera oss for god med frost og fok og snjo;
då kan det ofte over dei fjorten dagar gå som me ikkje folk får sjå.
Og plassen heiter Uren, Luren, Himmelturen,

Merka ha de faott at landet uten konge har gaott
Saknet itte grid e stort i slik ein krig
Harde tider ha da vore for landet
Men trast e alt ved da gamle

Da e Fanden han trur pao han Sverre
Med sine meinrao og kunster
Men Fanden e slik gir framleik ei tid

Ei likbør hadde han sett komma,
Sigande frå Trodladalen opp Lundamyri,
Audmjuk han i akttok synet,
Kven hadde dauden i teke,
Med otta han keik i kista,
Børi hadde med seg,
Daud, velstelt,
Hvàllætti han var,

Ai jenta gjikk i krystallnatti,
hinna skjede so raine е uеpna.
Hinna haor blafra i ran kalde
vindn I maonaskjine saog ho ljøse ao vegen.
Vegen ti han ho fann.
Ain stеlte е staute strismann.
Daira liv skolde no førainast i ai flеtte krystallnatt.
Snyen laog so kvite е fine Gudadn viste seg i maonaskjine.

Føste gaongen di kom va ra med kvite krist å kråss,
maonge ao åss nekta å ta imot dinna bysle krist, men nåken ao
åss svikta.
Jor å stidling i stan før haidn skjikk.
No mao mi ao å lima, ain kamp mot kristne fanta.
Torshammaren vart knuste, irstatta me ain kråss.
Sjonging ao tona, irstatta me bysle or.
Bloting føbåe, irstatta me gustineste.

Bondn før oppstaobeel aolaina han for,
ottamaole ra va е aovabøre sto.
utn styvingen fø i huga han va, sjao jite budkapen pao Flo.
Fram om Flatadn han komen va, ai bøsele folkafer han skimta.
Ittekеrt dao han skjøna ke so va pao fere,
hildt han seg fø bringao е ba ti vaor Herre.
Ai likbør va pao veg.
Bondn ondrast ken følgje fø va,

Gje han evig kvile
Gje han sjelefred
Gje han sælt minne
Martyrium evig liv
Gir ein heila livet
Martyrium da blir

Vis han evig kvile

Every move that we make
Are for our own sake
You see yourself in the eye of others,
Why the hell do you bother?

You are the civil man dying for a Promised Land
I live in the wilderness to avoid human emptiness

I mødlo fjedl å fjora staor krigaradn mi ekkje tjora Røvhaugadn
Mi staor pao vaor åfferplass komma ska rai gudadn her oppao Røvhaugadn
Lyden ao klinkande sverd gjere oss ti menn
Skjyedn bryte onde makte skjyte mot Røvhaugadn
Mi ska ta neste horisont blo ska fødrivast me blo Røvhaugadn

Mørke spaigla mine kjainsle, men da e ait hål i spaiggedl.
Ait hål so ikkje enda, akkorat so sakne i sjeli mi.
Håle e so sakne i sjeli mi. Sakne e so håle, endelaust...
Sakne itte nåke inårmt so eg hadde, da eg hadde va lika stort so sakne,
inårmt... Eg lika smerte, men eg lika ra igentle ikkje...
Eg skrike, men eg skrike igentle ikkje...
Eg dåyr, men eg dåyr igentle ikkje...
Eg sakna... Fø meg e mørke so dagen fø deg å ri andre.

Her inne mødlo Fimraite е aorøya e framtii sine krigara,
uredde е stеlte e rai klar ti е drepa,
fø gudadn dai alt vi gjera.
Laia ao krigaren so atte ha vakna, laia ao han so alder kan daua,
laia ao han so ska herska, han so ha vеre i aitt me mørke.
Drepa ska rai gjera, hødla ska rai verta, ti gudadn ska rai ofra slik at
udødelege verte mi.
Svikaradn so teke vaor era ska krigaradn drepa gjera,

Her inne mødlo Fimraite å aorøya e framtii sine krigara,
uredde å stålte e rai klar ti å drepa, fø gudadn dai alt vi gjera.
Laia ao krigaren so atte ha vakna, laia ao han so alder kan daua,
laia ao han so ska herska, han so ha våre i aitt me mørke.
Drepa ska rai gjera, hødla ska rai verta,
ti gudadn ska rai ofra slik at udødelege verte mi.
Svikaradn so teke vaor era ska krigaradn drepa gjera,
svikaradn so spåtta vaor gud ska krigaradn ofra itte tur.

Saognarike si herskarinne e krigarn å herskarn si kvinna.
Svikara vi ho ikkje ha i si ver, daira liv ska enda me øks å sverd.
Håyr pao hinna vise ord, krigarn e nåk stålte ao ho.
dai kristne svikaradn kan'kkje skaonast før rai stålte krigaradn mao
ain evig kamp førast. Gudadn staor i ain mørke skogge,
ain skogge so store å vie.
Herskarinnao mao allti sine vise ord gji fø svikaradn vi
allti prøva å øydlaiggja.

Inne møddlo fjeddli
Høgt øve fjorden
Frao Kvåle-grendi oppitte Firamannsteigen
Pao dinna plass han fødde va
Stridsmannen pao Kvåle gard

Stolt han va ao grendi si
Stolt han va ao bygdi si

Svartesmien budde pao Bjeddla i Saogndal.
Da va dai daga dao ra draiv trådl i adle grende,
or haug å hamra, adle staa i frao, å gjore jabnast ubya.
Some hadde tihelde aolmannavegen å skremde live ao farande fålk itte aodaga;
da felaste ao dissa va Lundemyrstrodle so hildt seg pao
Londamyri midt i tjokkaste bøgdi. Svartesmien aotte ait trållsverd,
Flusi nabne va. So hende da ain laurdagskveld at han etla seg pao utfer.
Han stelde seg, stakk Flusi i slirao,

Dying with sorrow not in hand,
Welcoming my gods, an equal I am,
A travel awaits before me,
Encircled as a God, dead as a man,
An era has now ended,
But a new era will come,
While my destiny fulfils itself,
I glance at the world with wisdom from the end,